De beste blant oss (et gjesteblogginnlegg)

Mamma har ikke alltid helt kontrollen på det tekniske, så jeg har både brukernavn og passord til det meste hun holder på med. Derfor har jeg logget meg inn, for å skrive litt om å ha henne nær og kjær.

Bortsett fra det tekniske og at hun av og til glemmer brillene sine, har hun kontroll på det meste. Vaskebøtter, barnepass, skjortestryking, middagslaging, sosialisering, festfiksing og match-making. For å nevne noe.

Jeg får ofte spørsmål om hvordan det er å jobbe igjen, med et barn på 15 måneder. Det er selvsagt null stress, når mamma henter Sanna i barnehagen, lager middag, vasker hus, skifter lyspærer, bygger lekebil av matesker, tar klesvasken, syr puter, skifter på senger, sitter barnevakt, handler og stryker skjorter. I retur ber hun for eksempel om at vi rydder bort sommerskoene (i november).

Mamma er så effektiv at hun til og med sover effektivt. «Tar bare ti minuttar på benken, eg», og så er det full fres igjen. Selv skulle jeg ønske jeg hadde energi til å rydde kjøkkenskuffene før jul.

Nå har også flyktningene på mottaket på Bislett fått glede av energien til mamma. «For en velkomst, å bli tatt imot av moren din, da!», sa en venninne til meg. Da ble jeg så stolt!
Det virker også som alle venninnene hennes har hatt det gøy på besøk, det koser hun seg stort med.
Og så pappa da, det er jo ingenting som er så kjekt som «når Ingolfen komme». De er ganske nyforelsket for tiden, skal jeg si dere.

 

Det ene som er så spesielt med mamma, er at hun alltid gjennomfører. Hun bare flytter til Oslo et år for å være sammen med barnebarnet sitt, hun. Det er jo ikke så rart at Sanna elsker henne.
Det andre er at hun har så uendelig mye omsorg og glede, og gir det til alle rundt seg.
Det tredje er at hun ikke gjøre noe for å få noe tilbake. «Bare kjekt det», er svaret på det meste.

Det er lett å bli sentimental når det nærmer seg jul, selv har jeg grått en liter gledestårer over at vi får så mye tid sammen på Torvastad. Så når mørket kommer i januar, og alt ser grått og trist ut, er det viktig å tenke på de man har. Jeg har mamma i samme by som meg en god stund til.

Hanne

PS. Sorry for hackingen, mamma. Håper du tåler litt skryt.